Kirkebøker og folketellinger: slik bruker du dem

Folketellingene

Digitalarkivet har søkbare folketellinger for blant annet 1801, 1865, 1875, 1900, 1910 og 1920. De viser navn, alder, yrke og hvem som bodde i husholdningen. Hver telling stiller litt ulike spørsmål, så sammenlign dem for å se endringer i en familie eller gård.

Skrivemåten av navn varierer fra telling til telling. Prøv flere varianter.

Kirkebøkene

Kirkebøkene, også kalt ministerialbøker, registrerer dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse. Hvor langt tilbake de går, avhenger av prestegjeldet, og noen er fra 1600-tallet. Håndskriften kan være vanskelig, og noen sider er skadet eller mangler.

Navnebruken endret seg over tid. Mange brukte farsnavn eller gårdsnavn i stedet for faste slektsnavn, og samme person kan stå under ulike navn.

Personvern og sperrefrister

Opplysninger om nålevende og nylig avdøde er vernet. Arkivverket har regler for når kilder blir åpne, og de kan variere mellom kildetyper. Ikke publiser opplysninger om personer som kan være i live uten å sjekke reglene og eventuelt spørre.